RI Norge deler regjeringens målsetting om behovet for en bærekraftig alderspensjon og uføretrygd basert på en aktiv arbeidslinje. Samtidig er det viktig å sikre gode økonomiske løsninger for dem som ikke har anledning til å arbeide grunnet alder eller uførhet. Les RI Norges kommentar til Prop. 130 L - Endringer i folketrygdloven.
RI Norge: Kommentar til Prop. 130 L – Endringer i folketrygdloven
RI Norge deler regjeringens målsetting med de foreslåtte endringene; behovet for en bærekraftig alderspensjon og uføretrygd basert på en aktiv arbeidslinje. Samtidig er det viktig å sikre gode økonomiske løsninger for dem som ikke har anledning til å arbeide grunnet alder eller uførhet. Det er nødvendig for å gi befolkningen en trygghet og tro på velferdsstaten.
RI Norge har følgende kommentarer til lovforslaget:
1. Vi er enige i at uføretrygden endres til å beregnes ut fra inntekten de fem siste årene før uførheten oppsto.
2. Vi er imidlertid usikre på om uføretrygden kun skal settes til 66 % av tidligere inntekt. Uføretrygd er for de aller fleste en varig ytelse og mange vil ha store vansker med å opprettholde en rimelig god levestandard med en grense på 66 %. Vi kjenner til at uføretrygdede har anledning til å søke på ulike støtteordninger, men det bør diskuteres om man heller bør vri fokuset mot en noe høyere ytelse for så å redusere avhengigheten mange har til de ulike særordningene. Stikkord i denne sammenheng er normalitetsprinsippet og integrering.
3. Det er positivt at Regjeringen vurderer ordninger for lettere å kombinere arbeid og uføretrygd, men det viktigste for å redusere graden av uføretrygd er at det i dag tar altfor lang tid før personer med nedsatt arbeidsevne og funksjonshemmede får arbeidsrettede tilbud. Det tar mer enn 2 år i snitt fra en person sykmeldes/får AAP til vedkommende får aktiv medisinsk eller yrkesrettet rehabilitering/attføring. Dermed får man altfor mange unødvendige uføretrygdede. All forskning viser at jo lengre tid det tar før folk får aktive tilbud, jo større sjanse er det for at utfallet blir en uføretrygd. I dag sikres frisk ungdom arbeidsmarkedstiltak gjennom politiske garantiordninger når de går ledige mer enn 6 måneder. Tilsvarende ordning har ikke alle unge folk med en yrkeshemming, og forskning viser at disse målgruppene har størst nytte av arbeidsmarkedstiltak.
4. For bedre å kombinere uføretrygd og arbeid, for 100 % uføretrygdede som er i stand til det, foreslår regjeringen å ta bort ventetiden på ett år før man kan ta arbeid og redusere beløpsgrensen til 0,4 G uten at trygden reduseres. RI Norge er enige i forslaget om at ventetiden tas bort. Har folk en fortsatt evne til å jobbe noe, er det en stor ulempe for tilknytningen til arbeidslivet å få en ventetid på ett år før man kan ha inntektsgivende aktivitet. Vi er også enige i å innføre et system som justerer
uføretrygd og arbeid på en bedre måte. Det er ikke mer enn rimelig at folk som har evne til å få en ekstra arbeidsinntekt reduserer noe på sin trygd. Vi ønsker imidlertid å understreke at det alltid må lønne seg å jobbe, men vi er litt usikre på om det vil skje med den modell for avregning som er foreslått. Modellen virker noe vanskelig å forstå fullt ut. Grensen på 0,4 G er om lag lik den som var gjeldende på 1990 – tallet (0,5 G) og virker egnet ut fra et byråkratisk behov for en viss grense før trygden reduseres.
5. Det presiseres i forslaget at det vil bli foretatt et unntak i kommende forskrift for arbeidstakere i det arbeidsrettede tiltaket Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Begrunnelsen er at timelønnen er veldig lav. I gjeldende overenskomst mellom NHO og Fellesforbundet er minste timesats kr. 13,75, hvilket gir en minste årsinntekt på (13,75 kr x 1950 timer) kr. 26 813. I en del tilfeller lønner tiltaksarrangører for VTA – tiltaket de ansatte noe høyere, men det vil nok i få tilfeller være aktuelt med en høyere inntekt enn 0,4 G. Det synes derfor som et godt forslag å gi et generelt unntak for ansatte i VTA – tiltaket. Vi vil imidlertid kommentere at det i regjeringens forslag ikke er presisert om dette også gjelder VTA – deltakere som er ansatt i det ordinære arbeidslivet. Ved slike ansettelser kan nok lønnen være langt høyere fordi slike deltakere gjerne har en langt høyere restarbeidsevne.
6. Regjeringens kommende innsats via Sysselsettingsstrategien vies oppmerksomhet i forslaget, og det presiseres at strategien skal fokusere på unge under 30 år på vei inn i arbeidslivet etter gjennomført utdanning. RI Norge er enige i at denne gruppen bør få et økt fokus, men at det kan synes som om man fokuserer på den mest ressurssterke gruppen ”potensielt” uføre. Det er antallsmessig få mennesker som får uføretrygd i ung alder. I tillegg vet vi at lav utdanning er et særs viktig kjennetegn for uføretrygdede. Vi ønsker derfor at regjeringens Sysselsettingsstrategi må fokusere også på overgang skole – arbeid for de som ikke går videre fra grunn- og videregående skole. I tillegg vil det være særs viktig å styrke tilbudet til unge som har en uføretrygd, men som ønsker å komme seg ut igjen i arbeidslivet. I Nav rapport nr. 2 i 2011 viser de til at det i juni 2009 var 32 000 uføretrygdede som ønsket arbeid. Norge har ikke råd til å la være å gi en styrket kvalifiserings- og formidlingsinnsats til en så stor arbeidskraftreserve!
7. Regjeringen slår også fast at ”kvalifiseringstiltak er helt grunnleggende for å sikre flest mulig plass i arbeidslivet på ordinære vilkår”. Dette er RI Norge helt enige i jfr. punkt 5 som viser til at lavt utdanningsnivå er påfallende hos uføretrygdede. I denne sammenheng vil vi poengtere følgende:
a. Kvalifisering er viktig, men også å sikre overgangen mellom kvalifisering og arbeid er viktig med dedikerte fagfolk.
b. Arbeidsrettede tiltak som har et kvalifiserende formål, eks. fagbrev og delkompetanse, bør sikres gjennom en garanti. I dag er det lange ventekøer for å komme inn på relevante tiltak noe som er svært uheldig for særlig unge. I dag har unge arbeidsledige en tiltaksgaranti; unge funksjonshemmede/uføre har ingen slik garanti. Her krever RI Norge like gode ordninger for personer med nedsatt arbeidsevne!
c. Mange personer med nedsatt arbeidsevne har lese-, skrive og matematikk vansker. En undersøkelse utført av bransjeforeningen Attføringsbedriftene, har påvist at nærmere 50 % av deltakerne på Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) hadde enten lese-, skrive- eller matematikk vansker. For mange i denne målgruppen er individuelt tilpasset opplæring kombinert med arbeidstrening viktig for å lykkes med å fullføre en relevant kvalifisering, og for å få og beholde en jobb. Slike tilpassede tilbud må styrkes i regjeringens Sysselsettingsstrategi.
