sl-3.jpg

Stortingsmeldinger

Her vil du finne aktuelle stortingsmeldinger som omhandler poltikk for funksjonshemmede.

  • St.meld nr 40 (2002 - 2003) "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer"
    Denne stortingsmeldingen legger frem strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Personer med nedsatt funksjonsevne møter barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse. F.eks. innen skole, arbeidsliv, transport, kultur og fritid, og helse- og sosialtjenester. En politikk for å bygge ned funksjonshemmende barrierer må styrke den enkeltes forutsetninger samtidig som samfunnet gjøres mer tilgjengelig. Denne stortingsmeldingen redegjør for regjeringens politikk for å redusere avstanden mellom mål og virkelighet.


  • St.meld nr 9 (2005 - 2006) "Arbeid, velferd og inkludering"
    Stortingsmeldingen tar for seg inkluderingspolitikken for personer som vanskelig slipper til på arbeidsmarkedet eller er i ferd med å falle ut eller har falt ut av det. Den beskriver forslag til satsning på tiltak for å styrke sysselsettingen og inkluderingen av personer som har falt ut eller er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet, samt gjennomgår virkemidlene rettet mot personer i arbeidsdyktig alder, for å klarlegge hvordan målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet kan realiseres.


  • St.meld nr 21 (1998 - 1999) "Ansvar og meistring. Mot ein helskapleg rehabiliteringspolitikk"
    I meldingen legges det fram strategier for et mer systematisk og effektivt rehabiliterings- og habiliteringsarbeid på brukernes premisser. Dette på bakgrunn av erkjennelsen av at rehabiliteringstilbudet i for stor grad var preget av manglende planlegging og koordinering, uklare ansvarsforhold og for lite medvirkning fra brukerne selv. Ved rehabilitering blir det lagt vekt på funksjonsforbedring med fokus på den enkelte sine ressurser, og på helhetlige tverrfaglige tilnærminger. Rehabilitering vil ikke si å «gjøre frisk», men å hjelpe den det gjelder til å mestre funksjonsproblemene sine med tanke på aktivitet og deltakelse. Rehabilitering er en prosess, og ikke enkeltstående tiltak. Først når flere tiltak og aktører spiller sammen på en planlagt måte, kan dette kalles rehabiliteringstiltak.
    Stortingsmeldingens definisjon av rehabilitering er lagt til grunn for Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 - 2011.


  • St.meld nr 25 (2005 - 2006) "Mestring, muligheter og mening"
    I denne Stortingsmeldingen står framtidas omsorgsutfordringer og hovedbrukerne av de kommunale helse- og omsorgstjenestene i fokus. Meldingen beskriver de framtidige hovedutfordringene og fastlegger både kortsiktige og langsiktige strate­gier for å møte dem. De nye brukergruppene med flere yngre brukere stiller krav til nye arbeidsformer og endret kompetanse, og veksten i tallet på eldre vil kreve en betydelig utbygging av tjenestetilbudet. Meldingen konsentrerer seg om perio­den fram til 2015, men har et tidsperspektiv helt fram mot 2050. Meldingens tiltak oppsummeres i Omsorgs­plan 2015.


  • St.meld nr 47 (2008 - 2009) "Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid"
    Stortingsmeldingen har fokus på dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer. Hovedutfordringene som skisseres er knyttet både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Stortingsmeldingen bygger på at bedre samhandling bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover.
    Tre hovedutfordringer presenteres;
    - Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester.
    - Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom.
    - Demografisk utvikling og endringer i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne

    Meldingen fremlegger fem hovedgrep for å svare på disse utfordringene;
    Klarere pasientrolle, ny framtidig kommunerolle, etablering av økonomiske insentiver, spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse og det skal tilrettelegges for tydeligere prioriteringer.