Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har ansvaret for regjeringens arbeid med koordinering av den samlede politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Dette ansvaret omfatter både å være pådriver i forhold til fastsatte mål, samt å koordinere regjeringens politikk på dette området. Bakgrunnen for å overføre ansvaret for koordinering av politikken for personer med nedsatt funksjonsevne til BLD, er et ønske om å se mer samlet på de områdene hvor man jobber med likestilling, deltakelse og anti-diskriminering i samfunnet.
Arbeidet med å koordinere politikken for personer med nedsatt funksjonsevne er forankret i et eget statssekretærutvalg ledet av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Les mer om BLDs politikk for personer med nedsatt funksjonsevne på departementets hjemmeside.
Politiske mål og målgrupper
Barn med nedsatt funksjonsevne skal ut fra sine forutsetninger ha en barndom som gir vekst og utvikling som andre barn. Foreldre som får barn som har nedsatt funksjonsevne, skal få tilstrekkelig hjelp fra det offentlige.
Målet for tjenestetilbudet til familiene er at de skal få tjenester som er koordinert og tilpasset familienes behov slik at familiene blir i stand til å ivareta omsorgen for barnet. Det er også et mål at familiene skal ha mulighet til å ta del i arbeidslivet på lik linje med andre, og at de skal kunne ha et sosialt liv utenfor familien. Familiene må sikres et økonomisk grunnlag som setter dem i stand til å ta seg av barna og leve et normalt familieliv. Målet er at alle skal få nødvendig og koordinert informasjon. Veiledning og rådgivning om hjelpetiltak og hvilke rettigheter de har er også viktig.
Les Regjeringens strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne.
Statsbudsjettet 2012
Regjeringen har med Statsbusjettet for 2012 lagt frem et budsjett som berører funksjonshemmede på mange områder:
- Skal satse på funksjonsassistanse: Statsbudsjettet for 2012 skaper forventninger om bedre jobbmuligheter for funksjonshemmede. Regjeringen har endelig lagt frem den lenge varslede jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne, og strategien viser at regjeringen anerkjenner og er bevisst på sammenhengen mellom universell utforming og tilgjengelighet i bygg, i kollektivtrafikken og det å kunne være i jobb. Budsjettet tyder imidlertid på at NAV lokalt ikke oppgraderes med nødvendige stillingsressurser og kompetanse, for å kunne betjene sine brukere på en kvalitativt god nok måte.
- Forsøksordning med forbedret TT-tilbud: Regjeringen har satt av 10 millioner til en ny forsøktsordning med tilrettelagt transport for funksjonshemmede. Det kan være et skritt i retning av en nasjonalt TT-ordning.
- Legger til rette for rettighetsfesting av BPA: Etter mange års innsats legges det nå til rette for rettighetsfesting av BPA.
- Skuffende i forhold til samhandlingsreformen: Det har lenge vært bekymring knyttet til hvordan kommunene skal klare flere og nye oppgaver gjennom samhandlingsreformen. Statsbudsjettet for 2012 tyder på at reformen vil by på utfordringer.
- Drastiske kutt på hjelpemiddelområdet: Regjeringen signaliserer at det skal spares på hjelpemiddelområdet. 14 millioner ved å stramme inn på barn og unges tilgang på hjelpemidler til lek, trening og stimulering. Småhjelpemidler skal ut av folketrygden, for å spare 2 millioner. Norges Handikapforbund mener det må gjennomføres konsekvensutredninger der funksjonshemmedes organisasjoner blir involvert og hørt. Holteutvalgets utredning, NOU 2010:5 følges opp, men uten at høringsinnspillene blir tillagt vekt.
(Kilde: Norges Handikapforbund, www.nhf.no).
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede er et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner, særlig departementene og statsforvaltningen for øvrig. Rådet skal gi offentlige myndigheter råd om utformingen og gjennomføringen av politikken for funksjonshemmede på alle samfunnets områder.
Kunnskap og kompetanse: Rådet mener blant annet at forskning og kunnskapsinnhenting om funksjonshemmedes levekår må styrkes og systematiseres. Dette er helt nødvendig for å kunne se resultater av lovgivning og reformer finne hvor problemene ligger, hva de bunner i og utvikle bedre løsninger. Les mer om dette på SRLFs hjemmeside.
Levekår og livskvalitet: Med politiske mål om likeverdighet og likestilling, må samfunnet ta ansvaret for å fjerne det som hindrer likeverdig deltakelse for alle. Rådet mener dette kan gjøres både ved å styrke den fysiske tilgjengeligheten, og å gi den enkelte tilpassede tjenester som kompenserer for manglende tilgjengelighet eller nedsatt funksjonsevne. Politikk for gode levekår må omfatte både skole, arbeid, fritid, bolig og deltakelse i samfunnet på ulike arenaer. SRLF vil arbeide for at en forutsigbar inntekt og økonomisk trygghet skal være en selvfølge i dagens velferdssamfunn. Les mer om dette på SRLFs hjemmeside.
Fagpolitikk
Unge uføres situasjon er vesentlig dårligere enn for den øvrige befolkningen. I hovedsak skyldes dette at denne gruppen mangler deltakelse i arbeidslivet i forkant av uføretidspunktet, med den konsekvens dette får for den enkelte i forhold til inntektsnivå.
Fagpolitikk er en sentral del av FFOs interessepolitikk, og består av det påvirkningsarbeidet som utøves overfor myndigheter og politikere på sentrale områder. Fagpolitikk handler om levekår for funksjonshemmede.
Til Statsbudsjettet for 2012 anføres en rekke merknader på bakgrunn av at nær en femtedel av befolkningen er funksjonshemmet. Fire hovedsatsingsområder prioriteres:
- En enklere hverdag for familier med funksjonshemmede barn.
- Styrk NAV for de som trenger det mest.
- Bedre helse der du bor - realisering av målene i Samhandlingsreformen.
- Tiltak for bedre rettssikkerhet - har du rett skal du få rett.
Sektoransvarsprinsippet
Sektoransvarsprinsippet er en grunnleggende strategi som brukes i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Prinsippet innebærer at det er de vanlige instanser i samfunnet som skal gi og finansiere tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne på lik linje med den øvrige befolkningen. En hver enkelt sektor og hvert tjenesteområde skal ha et førstehånds ansvar for å realisere målene. Det er de samme instansene som, ved behov, skal supplere med særskilte ordninger dersom de ordinære ordningene ikke er tilstrekkelige. Hver samfunnssektor må utformes og virke på en slik måte at tiltak og tjenester gjøres tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne.
