sl-2.jpg

Helse- og sosiallovgivning

iStock_000001617777SmallHabilitering og rehabilitering har relevans til mange av helselovene. Under vil du finne en kort beskrivelse av de enkelte lover og tilhørende forskrifter. Dersom du vil ha detaljert kunnskap om de enkelte lover eller forskrifter, kan du klikke på de aktuelle linker.

 

 


 

Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven).
Kommunene har ansvaret for det grunnleggende helsetilbudet, også innenfor rehabilitering. Kommunene skal ha nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunehelsetjenestene er oppgaver som er pålagt kommunene gjennom lov. For å løse de pålagte oppgavene, skal kommunene ha allmennlegetjeneste med legevaktordning, fysioterapitjeneste, sykepleietjeneste med helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie, jordmortjeneste, sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie, samt medisinsk nødmeldetjeneste.

 

Lov om sosiale tjenester (Sosialtjenesteloven).
Sosialtjenesteloven kan være viktig for mange som berøres av problemer knyttet til habilitering og rehabilitering. Kjernen i habiliterings- og rehabiliteringspolitikken er det enkelte menneskets livskvalitet, mestring og deltakelse sosialt og i samfunnet. Et av formålene til sosiatjenesteloven er å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, og bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.



Lov om spesialisthelsetjenesten (Spesialisthelsetjenesteloven).
Denne loven gjelder for hele spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal dekke behovet for tjenester som er av en slik karakter at det ikke er hensiktsmessig eller mulig at disse dekkes av primærhelsetjenesten. Lovens formål er å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet,  et likeverdig tjenestetilbud, at ressursene utnyttes best mulig, at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene.



Lov om Folketrygd kap. 5 - Stønad ved helsetjenester (helserefusjoner). Forvaltningsansvaret for stønad til dekning av utgifter til helsetjenester (helserefusjoner) ble i 2009 overført fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) til Helsedirektoratet. NAV Helsetjenesteforvaltning skiftet navn til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), og er organisert som en ytre etat under Helsedirektoratet.

Formålet med stønaden etter kap. 5 i FTL er å gi hel eller delvis kompensasjon for medlemmers nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskapsavbrudd.

Helserefusjonsområdet omfatter blant annet refusjon for legemidler og utgifter til behandling og undersøkelse. I tillegg kommer administrasjon av fastlegeordningen på vegne av kommunene, frikort for enkeltpersoner, formidling av behandlingsplass ved fristbrudd og refusjon for behandling i utlandet.
Klikk her for å komme til HELFO sine hjemmesider.

Vi har under gjengitt et utvalg av forskrifter til kap. 5 i folketrygdloven, for å få en fullstendig oversikt på forskriftene kan du klikke her.

 

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven).
Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet.

 

Helsepersonelloven
Lov om helsepersonell regulerer yrkesutøvel­sen til autorisert helsepersonell. Likeså gjelder denne loven for alt annet personell i helsetjenesten og apotek som yter helsehjelp, og for elever og studenter i den grad de yter det.

Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.